I mørket er alle engler. Lysende svarte.
Om natten er jeg hel, sårbar naken - slik at jeg klarer å puste, ikke fanget av alt det jeg bør være, bare enkelt være. Forstår du meg - du jeg ikke vet hvem er, som lever og puster i et annet rom, men på en måte er vi i en samklang ; i det samme rommet; vi nattens mennesker, som kryper rundt gatehjørnene når solen får sin kraft., som går og venter til at vi igjen kan puste. Jeg vet du finnes, men kjenner deg ikke. Vår tid vil komme. Vi seiler forbi hverandre i mørkets storm, havenes hav.
Jeg skremmer menn som vil ha lyse kvinner i sine pent regulerende livet. Ikke drama skriver de på nettdating-sidene. Og nå ser jeg dem ikke mer på Tinder, det er en mening med alt sammen, fordi jeg er blitt utestengt, min uskyldige profil, men Tinder står på sitt, og hacking påstanden min forsvinner inn i cyberspace. Min mørke usynlige skjønnhet finner ikke gjenklang i Tinders lysende univers.
Du må hvile i stillheten hvisker Den store Skaperen. Noen ord som er ment for meg, og bare for mine ører. For i stillheten er jeg, mørket som vi elsker - og snart vil han du skal være tett med i mørket med - komme til deg.
Du må bli helt fri. Du må slippe din fortid. Først da er du klar. Slik jeg ser deg. Så hvil nå, lukk øynene og drøm. Drøm stort i det lille. For i drømmene er alle engler lysende svarte - og blant dem, midt i mellom, kommer han - som du har ventet på. Lenge.
Hør mine rop, min lengsel … mitt mørke - og til meg smyger, som et trøstende svar, “Loom” - den magiske musikken til islandske Olafur Arnalds; som et dryss smertestillende - inn i sjelen min.
Jeg vil ikke vite alt, om han jeg skal elske, fornemmelsen av det usagte er lidenskapens essens.
“Listen to the whisper before it becomes a scream.”